Skrubbsår, kutt og skader oppstår året rundt. Når sykkelen tas ut på våren er et skrubbsår på kneet eller albuen nærmest en selvfølge. Har man kunnskap og de rette behandlende produktene hjemme, er det raskt og enkelt å både rense og stelle såret. Ved å gjøre dette på en god måte reduserer man risikoen for infeksjoner og bedrer arrdannelsen.
Sårstell
Det er en del grunnleggende trinn man bør kjenne til ved sårstell. Vask hendene godt ved bruks av såpe og lunkent vann. Dersom man ikke har tilgang på rent vann, kan antibac brukes. Behandler du en annen person kan eventuelt engangshansker benyttes. Vask likevel hendene før påføring av hanskene. Deretter skal såret skylles eller renses. Det er lurt å se an hva slags type sår du skal behandle før du skal rense. Dersom det er et stor åpent sår vil det å gni med bomullspads være nokså smertefullt. Sørg heller for å skylle med rikelig sterilt vann, flytende sårvask (pyrisept, klorheksidine) eller rennende rent vann fra springen og unngå å ta unødig i såret. Ved mer overfladiske sår kan man bruke samme type vask, men kan gjerne påføre væsken på bomullspads, steril tupfer eller kompresser og forsøke å fjerne f.eks småstein, jord eller skitt. Bruk også pinsett hvis nødvendig, men pass på at den er rengjort. Dersom du er usikker på om såret er tilstrekkelig renset eller tenker det kan utvikles en infeksjon, kan man bruke en atiseptisk salve (pyrisept salve, bacimycin, brulidine). Når såret er rengjort, kan man legge på riktig tilpasset bandasje eller plaster. Hensikten med dette er å la såret få gro uforstyrret, kompresset absorberer sårvæsken/blod og fjerner dette fra såroverflaten og at man hindrer ytre påkjenninger fra bakterier og skitt. Er det lette overfladiske sår uten særlig blødning, er plaster et godt valg. Men er det blod eller væskende sår bør man bruke en bandasje med kompress i midten som absorberer væske. Sørg for å velge et plaster eller bandasje som dekker hele såroverflaten, et som ikke fester seg i såret og som sitter godt. Man kan eventuelt bruke en tape for å feste ytterligere.
Støtte
Støttebandasje brukes ved skader av enkelte kroppsdeler. Riktig bruk og tilpassede produkter kan hjelpe med tilhelingen og samtidig stanse videre utvikling av skaden. Samtidig kan det også bidra til at du forbedrer funksjonen slik at du er i stand til å gjennomføre hverdagslige gjøremål.
Kneet er et av de største leddene i kroppen og også et av de mest komplekse. Menisk, bruskskade, leddbånd og patellafemorale smerte er vanlige kneproblemer.
Håndledd, hånd og fingre er involvert i mange aspekter ved arbeidet vårt. Når disse kroppsdelene belastes ensformig over lang tid kan det medføre stor slitasje. Benbrudd, artrose på håndledd, karpaltunnelsyndrom og tenosynovitt er typiske problemer som opptrer i disse kroppsdelene.
Ankelen er et svært utsatt område og ankelskader forekommer hyppig. For de som driver med sport er dette ikke et ukjent fenomen. Mange kjenner igjen situasjoner der de trår over eller vrir ankelen og det kan være svært smertefullt.
Det smale albueområdet er også et utsatt skadested. Særlig ved konstante, tunge bevegelser over tid. Tennisalbue og golfalbue er typiske diagnoser for denne type skader.
Så mange som 75% av befolkningen opplever ryggsmerter på et tidspunkt i livet. Noen opplever milde plager som går over av seg selv, mens andre plages av kroniske ryggsmerter. Stabiliserende ryggstøtte kan i noen tilfeller gi avlastning i form av støtte for ømme og verkende muskler.
Førstehjelp
Et velutstyrt førstehjelpsskrin bør inneholde produkter til sårpleie (f.eks brannskader, kutt og skrubbsår) og reseptfrie legemidler til voksne og barn (f.eks allergi, smertestillende). Man bør ha et bestemt, fast sted både hjemme og på hytta der førstehjelpsskrinet kan oppbevares. Husk også å etterfylle dersom noe brukes.
